Nok et røntgenresultat er klart, og det er like flott som for resten av kullet! Herlig! Romjula har for vår del vært preget av lange skiturer, peishygge, fantastisk god mat, og bittelitt trening.

Lynx har fått sin del av søkstrening med vilt av større type (fiskeender og måse), og viser stor framgang i forhold til å finne et godt grep på første opptak. En modningsprosess uten for mye terping er tydeligvis ikke å forakte! Stakkars meg... Må vel gå til anskaffelse av en hund til da, slik at jeg har nok å gjøre mens de andre hundene ligger på modning.
Emil har vært en skikkelig priviligert gutt han også, som har fått trene lydighet innendørs i Total Hunds lokaler på havna i varmt og tørt inneklima. Høyt verdsatt med slike muligheter for både hund uten polarpels og en forfrossen trønder, når gradestokken viser 20-30 spek ute...! Det hadde vært moro å starte i eliten i februar, men vi får se om vi klarer å få gjort noe med våre problemområder innen den tid. Godt vi har instruktørguru Ellinor til å hjelpe oss på vei! Tollerkurset starter opp igjen over nyttår, og da er det ingen bønn - og forsøk på unnasluntring gjelder ikke lenger :)

I går hadde vi besøk av Emil/Sida-sønnen Leon med følge hjemme hos oss! Det er alltid like trivelig og gøy å få oppleve Leon og hans vinnende vesen. Han er en modig og stabil gutt med sterk psyke, og i aller høyeste grad førbar og treningsvillig. Han kan holde konsentrasjonen på lydighetsbanen så lenge Ann-Sissel ønsker. Det hersker liten tvil om at Leon og Lynx er i slekt! De nøyaktig samme faktene og farta er i høyeste grad til stede under lek! Men den barnslige lille loppa gikk straks over til å oppføre seg som en diva da Leon viste i overkant interesse for bakenden hennes...! Ingen vits i å oppsøke den enden før til sensommeren igjen altså :)

Nye bilder fra Leons visitt og smått og stort fra julefeiringa er lagt ut i fotoalbumet, og Emil/Pyssla-kullets resultater er oppdatert.
Lynx er i rivende utvikling, og nye bilder av henne er lagt ut her.

Yet another fantastic x-ray result from the Emil/Pyssla-litter! hristmas we have been spending in the woods skiing, enjoying the nice atmosphere, and doing a littlebit of training.

Thank you so much for all the lovely greetings we have received from you.
We really appreciate every single one!

Omsider er veien om Kjelvollen gjenåpnet (av to tollere, en elghund og meg selv) etter helgens historiske snøfall! Nå håper jeg inderlig at snøen har vett på å holde seg unna en stund, for 11 km i dyp snø kan ta motet fra et hvert stabeist - selv en så bestemt som meg.... Men nå kan vår favoritt-trasè nytes igjen, og byr på mye farting! Hverken jeg eller hundene står dermed i fare for at ribbefettet skal få bosatt seg rundt midjen!

Forrige uke debuterte Mauser på jaktprøve for løshund for første gang. Han gjorde et pent stykke arbeid, men kraftig snøvær i kombinasjon med en rutinert okse som ikke lot seg stille, resulterte i en null. Nå blir det pause på alle konkurransefronter fram til neste år.

I dag var jeg og Emil på intervju/testing i regi av NODAT. Emil er helt ukomplisert i alle situasjoner, så nå står og faller alt på meg i forhold til om vi blir tatt inn eller ikke. Det blir en spennende ventetid fram mot jul, som jeg håper fører til at vi får prøve oss på nye spennende områder i 2011.

Henrik og Michelle har sendt meg bilder av deres fantastiske Emil/Sida-datter Mariendals Red Nose Turbo Nala "Nala"! Hun er bare helt utrolig lik sin pappa! Sjekk ut bildene i Nalas album!

Finally we have managed to re-open our favourite 11 kilometre long skiing-route! What a challenge! But now that it is done, there will be some serious amount of skiing going on during the weeks to come!

Herlige nyheter i dag! Emil/Sida-sønnen Simba har debutert i åpen klasse lydighet i Finland i dag, og fikk en hederlig 2. premie sammen med sin fører Kati, bare fem usle poeng unna 1. premien! Det er bare noen få uker siden 14 måneder gamle Simba debuterte i begynnerklasse og fikk 1. premie der. Gratulerer Kati og Simba! For et flott team dere er!

Nye bilder er lagt inn av Simbas søstre Gaia og Kia på deres respektive sider.

Tiden løper av sted, og vi har allerede åpnet fem luker i adventskalenderen (til min kjæres store irritasjon! Noe så teit som adventskalender for hunder! ...og han har helt rett, såklart!) Like vondt er det vel å måtte svelge det faktum at Lynx raser rundt i snøen med de lekreste rosa potesokker som er å oppdrive på kontinentet - spesialimportert fra USA, inklusive støtte til brystkreftsaken :)

Mens jeg venter på svar fra NODAT om jeg og Emil får plass på utdanningen, blir det mye inne-trening med pirk på lydighetsøvelser for Emil, og vilttrening på gaupejenta. Vi er så heldige å få stadige leveranser, og siden vi nå ikke har mer plass i fryseren, så må viltet brukes prompte! Og jeg og Emil både bør og må legge oss i hardtrening til 2011. Vi ligger an til å skulle delta på 39 lydighetsstevner neste år (nuvel... med enkelte modifikasjoner vil jeg anta), men i elite nytter det ikke å sette sin lit til dagsformen. Jeg gleder meg stort til alle treningssamlingene før debuten vår! Vi skulle ha tilbragt første treningshelg med Trøndertollerne i regi Total hund allerede neste helg, men da kommer andre ting i veien. Men vi kommer sterkere tilbake på neste trening!

<---- Tenk! Lynx med pels! Må foreviges til det fulle!

I dag lot vi treningsviltet være hjemme, og dro til skogen med Skott og Lynx for å la eldstemann få løpe litt etter haren. Hagla var med, men forble ubrukt. Dårlig teft og gamle spor, samt sen start i skogen, gjorde at vi valgte å la Skott få løpe rundt på jakt, mens vi selv satt og sludret rundt bålet med Lynx i fri dressur og en kopp kaffe i hånda. Oh, lykke!

Great news! Emil/Sida-son Simba has entered open class obedience in Finland today, and received a nice 2nd prize for his work together with Kati - only 5 points from the first prize! There is only a couple of weeks since 14 months old Simba entered beginners class and received his 1st prize there. Congratulations! What a great team you are!

Framtidig terapihund?

Etter en lengre tankeprosess har jeg bestemt meg for at jeg og Emil skal begi oss ut på utdanning sammen.
Jeg har lenge gått og fantasert om å kunne kombinere mine interesser innenfor det å hjelpe mennesker som sliter med ulike utfordringer, med min lidenskap for hund, og dette er også mye av grunnen til at jeg har dette som emne på hovedoppgaven under min videreutdanning som kreftsykepleier. Ingen kreftsykepleiere har enda fokusert på emnet, men den som leter den finner, og det finnes mye spennende forskning på feltet.

Norsk organisasjon for dyreassistert terapi, NODAT, har nå utdanning også i Trondheim, og skjema er herved innsendt! Vi må gjennom diverse tester og opptaksprøver før vi vet om vi er egnet som ekvipasje, så nå er det bare å krysse fingrene.
En terapihund er ikke det samme som servicehund, og Nodat har denne definisjonen:

"En terapihund er en hund som er spesialtrent til å jobbe med mennesker med fysiske, psykiske eller sosiale utfordringer. Hunden ledsages av en fører som veileder hunden og gir den oppgaver for å stimulere og kommunisere med pasienten."

"Dyreassistert terapi (DAT) er målrettet arbeid med individuelle kliniske mål og dyr som del av behandlingen. Det er ikke en egen form for terapi, men dyret brukes som et ekstra hjelpemiddel i behandlingen. Dette kan være fysioterapi, psykoterapi, logopedi, ergoterapi, atferdsterapi osv. Arbeidet utføres og dokumenteres av fagfolk innen medisin og helse." (www.nodat.org)

Nok et røntgenresultat fra Emil/Pyssla-kullet har trillet inn: Arbetsviljans Boklöv "Gussen" føyer seg inn i den gode statistikken av sine søsken med HD=A og AA=0! Herlig! Grattis Åse og Gussen!!!

<---- LEON!
En stor sten har lettet fra mitt hjerte! Emil/Sida-sønnen Leon har vært til kontroll hos veterinæren. Alle prøver er fine, og gutten er nå frisk og rask igjen! Herlige nyheter, Ann Sissel!! Nyheten er verdt en aldri så liten feiring her hjemme :)

Nye bilder er lagt inn av Emil/Ginny-datteren Avellania the High Spirits toller "Ella" i hennes album,
og av Emil/Sida-sønnen Mariendals Red Nose Turbo Simba "Simba" i hans album .
Tusen takk Astrid og Kati for bildene!!

Bildene fra Wången-utstillingen er nå lagt ut i to nye fotoalbum!

What a releaf! The Emil/Sida-son Leon has been to the vet, and every test came back clean! He is now healthy and back in shape! Great news, Ann Sissel!!

Hvilken uforglemmelig helg vi har hatt i Wången i Sverige! Geir med Ricci og Zenta, Johanna med Jing og Virpi, og jeg med Emil og Lynx, reiste opp til Duved på fredag kveld, hvor vi hadde fåttlåne Rödstugan av Jannike og Remy. Et paradis av et fritidssted med alle rettigheter.

Lørdag stilte 16 tollere, så nær som valpene, for den franske dommeren Renèe Rault. Jeg forsto med det samme vi entret ringen at det ville gå bra med Emil, for dommeren var ikke av den som la skjul på hva hun likte, og øste av seg med lovord. Likevel stiller jeg alltid med de laveste forhåpningene som kan oppdrives, og ble kjempeglad da Emil til slutt endte som beste hann og BIM i konkurranse med Ricci! Jing stilte i bikini, men dommeren likte henne utrolig godt, og ga henne ck og plasserte henne som 3. beste tispe - en fattig plass bak certet... Nære! Lynx fikk faktisk en rød sløyfe også, og henne er jeg alltid kjempeglad for en 1. premie på. Min lille langbente gaselle :) Zenta og Virpi vant sine respektive ensomme valpeklasser, begge med Hp og flott opptreden i ringen.

I finalene ble Virpi BIS 4 i valpklass I, Zenta uplassert i valpklass II, Emil BIS 5 av fem av de jaktmeritterte, og Ricci uplassert i BIS-finalen.

Søndag stilte 18 voksne tollere og to valper for dommer Kirsi Nieminen. Jeg hadde min mistanke om at dommeren likte større og tyngre hunder, men niks, her var det den gyldne middelvei som gjaldt - akkurat som for gårsdagens dommer. Emil endte som beste hannhund IGJEN, og gjett hvem som var de eneste jentene som fikk ck? Den norske garde - Jing, Ricci og LYNX! Ingen av åpenklasse-tispene fikk mer enn ren rød. Lynx stilte i skarp konkurranse med sin vakre søster Zelda i unghundklassen, og endte opp på førsteplass av de to. Jeg hørte dommeren mumlet noe om Hp, og tenkte at det måtte jo være Lynx som skulle få den da, siden vi sto på førsteplass, og begynte å stråle av glede da jeg innså at vi skulle få mer enn en ren 1. premie. Zelda ser fantastisk flott ut, og fikk utdelt Hp-sløyfe, og deretter sto jeg der med en ck-rosett i hånda. Johanna sa at ansiktet mitt skulle ha vært filmet, for jeg så ut som om jeg hadde falt ned fra månen - noe som stemte ganske godt. Jeg sto egentlig bare å ventet på at ringsekretæren skulle komme og ta tilbake rosetten og unnskylde seg med at hun hadde gjort en feil, men etter å ha stått der en stund, så måtte jeg bare vike plassen for tollerne som skulle inn i ringen etter oss. Det skal sies: jeg har innstilt meg på at Lynx er og blir en hund som ikke vil gjøre det særlig bra i ringen, og ligge og vippe mellom 1. og 2. premie. Vel, i går så ble hun slått av kun èn hund, og slo selv en champion :o) Så en gang i mellom kan man jo være heldig! I kampen om certet vant Jing ("The Body") velfortjent, med Lynx ("The Coat") som 2. beste tispe og Ricci som nummer tre! Også i dag vant Zenta og Virpi valpeklassene sine, og fikk delta i BIS-finalene. Verken valpene eller Emil ble plassert i BIS-finalene sine, men i konkurransen om BIS med beste jaktmerit ble Emil også i dag BIS 5. Ingen overraskelser med tollerne og deres mangel på plasseringer i finalene, men det er uansett veldig gøy bare å være der og representere.

Utrolig gøy var det at Henke og Jenny tok turen med Lynx sin søster og Emils datter Zelda, slik at jeg kunne få bruke litt tid til å hilse på henne igjen. Zelda har en fantastisk kontakt med Jenny, og når de er i ringen er det som en ren oppvisning! Utrolig flott å se på! Jentene fikk seg en skikkelig lekestund ved skogen utenfor ridehallen. De er utrolig like i sin måte å leke på - og lynraske! Et hundretalls bilder av dem er festet til film, og blir snart lagt ut. Familiebilde av pappa Emil med sine to døtre fikk vi så klart også tatt.

En fantastisk begivenhetsrik helg har det vært, med god mat og drikke og masse hundeprat og latter foran peisen på Rödstugan. Tusen takk, Jannike og Remy, for at vi fikk innlosjere oss på dette drømmestedet! Vi har nytt det til det fulle! Og hvilket prima reisefølge - som alltid!

Hundenes (supre..!) kritikker ligger under Lynx sine kritikker og Emils kritikker.

Flere gode nyheter tikket inn i løpet av helgen: Emil/Pyssla-datter Disa er røntget til HD=B og ED=0!!! Hurra!!! Og Emil/Sida-sønnen Simba konkurrerte i LPI i Finland og fikk 193/200 poeng og 1. premie! Grattis!

The results speak for themselves! I am so very pleased with the weekend, and although Emil was the one of my dogs making the biggest results, I am just as proud of Lynx, who actually was compeeting for the CAC, and was beaten by just one other female! I would never believe for one second that my long-legged girl would be popular with any judge, but I guess I could be surprised once in a while...!

Vi har hatt en kjempehelg hva gjelder blant annet utstilling. På lørdag ble Emil best i rasen på Orkanger med 14 påmeldte hunder for dommer Niksa Lemo, med denne kritikken:

"Excellent type and size. Beautiful angulation and movement. Very nice temperament."

Lynx hadde jeg ved en feil meldt på i unghundklassen. Hun er 17 måneder, og kan stilles i enten junior eller unghund, men den lille gasellen vil jeg egentlig stille i junior enda. Vel, inn i konkurranse med langt mer utviklede tisper fikk hun faktisk en rød sløyfe og ble nummer 2 av 4! Hennes kritikk:

"Nice type. Good head. Excellent developed bodyline. Beautiful hind angulation. Very nice movement."

Sabla bra start på helgen, og den fortsatte faktisk like bra :)

Jeg orket ikke vente på gruppefinalene med Emil, men slukte en vaffel og vendte nesen mot Gvarv, hvor jeg skulle besøke Emils sønn Leon og Ann Sissel. Det var skikkelig dårlig føre nedover, og vi tilbragte 10 timer i bilen før vi endelig kunne kjøre inn på tunet deres. Jeg hadde gledet meg enormt til å få treffe dem igjen, og det var bare herlig å se hvor i full vigør Leon var! Han fikk påvist meningitt for et halvt år siden, men er akkurat ferdig med kortisonbehandlingen, og det ser bra ut. Og hvilken lekkerbisken han er! Søt som en karamell :)

Sengen ble ikke funnet før i tre-tiden, så det var godt at vi ikke hadde oppmøte ved utstillingsringen i Kongsberg på søndag før kl 11.30.

<------------ Jeg & Leon :)

Vel framme der kunne jeg bare konstatere at de hadde startet med tollerne allerede litt over kl. 11, og åpen klasse hannhund var i full gang i ringen i det jeg sto der med bur og sekk på ryggen, og ustelte hunder i hånda. Det var bare å rappe til seg noen godbiter og utstillingsbånd og løpe inn i ringen med Emil. Etter 30 sekunder sto vi på rekke med de andre hannhundene med ck i rangering for beste hannhund, og endte som nummer tre. Supert det altså, men jeg hadde ikke fått med meg at jeg hadde stilt hund en gang.... Og slik opplevde de andre utstillerne det også. Utstillingen var som en stor fadese, der dommeren knapt nedlot seg til å kaste et blikk på hundene før man ble plassert - eller ikke. 41 tollere var etter 60 minutter ferdig bedømt. Man må jo bare le av det hele, men mange føler seg nok snytt over å ha betalt flere hundre kroner og å ha satt av en hel dag, bare for å ende opp med noen ord på kritikken sin... Dette er Emils kritikk (og hans var av de lengre):

"Scissor. Body in prop. Corr head. Post angulation."

Du verden... Lynx skulle inn i ringen som første hund etter Emil, og det var bare så vidt vi rakk oss inn i juniorbedømmingen før ringsekretæren ropte inn unghundene. Stakkars lille Lynx, som nok ikke forsto noe som helst, før hun fikk leken sin etter 15 sekunders bedømming. Men hun er miljøsterk, og tålte den noe hardhendte dommeren godt. Denne kritikken fikk hun en blå sløyfe på:

"Scissor. Body little long."

Litt forskjell fra kritikken dagen før kan man si!
Jeg er inderlig glad for at jeg ikke bare reiste til Kongsberg for utstillingen sin del, men for å besøke Leon med familie. Det gjorde turen verdt hver mil bak rattet! Tusen takk for fantastisk opphold på "Casa Lyngen" - femstjerners hotell med fantastisk servering og atmosfære! Nye bilder av Leon, som nå er 14 måneder ligger på hans side.

...og flere kull på Emil blir det nok ikke. Under øyelysingen i dag fant veterinæren en mikroskopisk prikk i Emils høyre øye. Han mistenkte at det kunne være begynnende katarakt, og fikk en veterinær nummer to til å bedømme. Hun fant imidlertid ingenting. Dyrlegen som så prikken kan imidlertid skilte med mange års erfaring innenfor øyelysing, og jeg velger å forholde meg til det han sier framfor å gå til en annen veterinær for en "second opinion" eller å lete etter mulige feilmarginer. Det er den samme veterinæren som har øyelyst Emil hver gang. Jeg ble rådet til å se det hele an, og å øyelyse igjen om et års tid. Det kommer jeg sikkert til å gjøre, men da med tanke på om det er noe jeg må ta hensyn til i forhold til Emils ve og vel, og ikke i forhold til avl eller ikke avl. Jeg var i tvil om jeg skulle bruke han mer i avl etter som han har ett avkom med meningitt, men nå føler jeg det er satt to streker under det temaet. Emil har mange etterkommere som jeg vet jeg har god grunn til å være stolt av, og det er disse jeg kommer til å glede meg over framover!
Og hvis noen skulle være i tvil - JA, jeg er fortsatt utrolig glad i hunden min!

What an incredible weekend! Emil and Lynx have presented themselves well in the showring. Saturday Emil became BOB and Lynx second best youngster. Sunday Emil was 3rd best male. Lynx got a 2nd prize, but that is all ok. She is not the most compact toller, so we need to put out with a blue ribbon once in a while with her.

Vi har hatt en fabelaktig helg på Stange, med sol fra skyfri himmel!

Jaktkurset var tenkt for unghunder med 1.BK som nå skulle starte i åpen klasse. Lynx har jeg etter eget ønske ikke startet på prøve enda. Jeg vil først ha en godt utviklet grunnmur i henne, slik at jeg i mest mulig grad reduserer risikoen for å måtte reparere i etterkant av en prøvesituasjon. Men nå hadde vi instruktør Heidi Kvan oppover hit for en privatleksjon på sensommeren, så hun kjente vårt utviklingsnivå fra den gang - og det holdt til å få en veldig ønsket plass på kurset.

Den største utfordringen med åpen klasse ser jeg for meg er passivitetsdelen mens en annen hund jobber, og var veldig spent på hvordan vi skulle angripe dette. Vel, etter dette kurset kan jeg si at Lynx ikke har snev av problemer med å se andre hunder arbeide, og later til å se på det at andre hunder løper etter dummyer som en ren "forstyrrelsestrening", hvor hun ikke på noen måte har tenkt å la seg vippe ut av posisjon. Hun følger med, men sitter godt tilbakelent inne ved foten og gløtter stort sett på meg. Ingen pip og skrik, lyst til å stikke etter de andre, skjelvinger eller stakato gange. Det føles bare utrolig avslappende å ha henne ved fot til enhver tid. Hun er utrolig førbar, følsom for signaler og lydhør.

Vi begynte lørdagen med å gå på rekke mens instruktøren gikk og "heppet" og latet som hun kastet. Etter en stund fikk èn hund gå ut av rekka. Hund og fører gikk sammen ca 30 meter og la ned/kastet en dummy. Deretter snudde man 180 grader rundt, gikk tilbake de 30 metrene og fikk en undulatdummy kastet inni buskene i motsatt retning av dummy nr. 1. Vi skulle så snu 180 grader igjen, og sende hunden på den første dummyen, og deretter 180 grader mot det andre området og blåse nærsøk på undulatdummyen på kanskje 10 meters avstand. Konklusjon: Nemas problemas for Lynx.

Så la vi ut 6 områder i utkantene av et stort jorde som vi skulle sende hundene til, både rett på og med ryggen i mot områdene. Dummyene lå både ute på jordet, samt 2-5 meter utenfor jordet og inn i terrenget der. Hundene skulle sendes ut i det den andre hunden som var i arbeid var på vei inn. Konklusjon: Ingen problemer her heller. Lynx har snorrette linjer, og går alltid i den retning jeg peker, snapper dummyen og kommer inn og avleverer vakkert. Alt i rasende tempo. De andre hundene overses fullstendig, og hun er helt tyst. Vi skal derimot fortsette å trene på store og harde dummyer, for hun måtte ta omtak på èn.

Så delte vi oss opp i grupper på tre og tre på hver vår kant av jordet. Hunden fikk nå et kjent område ute på ca. 50 og inn til høyre i buskaset der, samt rett fram ca. 100 meter. De velrutinerte fikk sende hundene vekselvis ut på 100 meter, og stopp på 50 meter og vinkle inn. Stor utfordring, og selv om jeg hadde lyst til å prøve, så avsto vi den. I stedet la vi til enda et område mellom to kjente, og sendte vekselvis ut på de, i fartsretning eller med hundens rygg i mot. Konklusjon: Bare moro!

Etter lunsj beveget vi oss ut i skogen. Her sto stoppsignal og nærsøk på tapetet. Vi hadde tre områder med undulatdummyer og tennisballer i gresskanten/gravd ned/i kvisthaug. Jeg sto med Lynx litt på sidelinjen av alle andre og ventet på vår oppgave, for dette ble for vanskelig for oss. Da Heidi ba meg om å sende Lynx til det nærmeste området på ca 20-25 meter, så tenkte jeg at ja, ja.... Vi får bare ta dette som ren testing. Det visste jeg ikke kom til å fungere likevel, og jeg planla hvordan jeg ikke skulle gjøre noe nummer ut av det overfor Lynx. Ut dro Lynx, faktisk litt for langt, slik at jeg måtte fomle fram fløyta og blåse stoppsignal, kalle henne litt til meg og blåse nærsøk. Vips, så kom dummyen inn. Makan.... Vill jubel fra alle man alle og klapp på ryggen til både meg og Lynx. For en deilig følelse! Skam seg for at man ikke har troen. Det funket faktisk! Konklusjon: Våg å ta treningen et steg videre med Lynx.

Da Lynx neste gang også løp ut i hogstfeltet på 80-90 meter, stoppet vakkert på stoppsignal og snuste fram en tennisball også der, var jeg sprekkferdig av stolthet og glede. Også det siste området tok hun fint. Jeg måtte imidlertid stoppe henne en gang og sende henne videre ut, men hun lystrer hvert et vink, og kommer fint dit hun skal på få signaler.
Også Vito hadde gjort en fabelaktig jobb denne dagen, og både jeg og Irene hadde rimelig brede smil og store klumper i halsen da vi satte snutene mot hytta vår etter endt dag. De kan visst mer enn vi tror disse dyrene våre.

På kvelden ble vi invitert på pizza hjemme hos Heidi og Bjarne. Kjempetrivelig!

Søndag startet vi med å legge ut to områder med dummyer. Deretter fikk de garvede hundene gå et stykke unna, legge ut et par dummyer, gå 30 meter og vinkle til høyre 10 meter. Så fikk de en markering hver i området de hadde vinklet, før de ble sendt ut nok en gang - nå på tomt område. Hunden ble blåst i stopp og dirigert til venstre der de første dummyene ble lagt.
Vi unge fikk legge ut dummyer 30 meter til venstre for hunden. Så kom det en forstyrrende markering til høyre, før vi sendte hunden på dirigeringen til venstre. Deretter fikk hunden gå på markeringen. Deretter gikk det markeringer, mens hundene vekselvis hentet inn disse eller gikk på dirigering til de tidligere preparerte områdene. Konklusjon: Lynx slipper forstyrrelsene uten problemer og gjør akkurat det hun blir fortalt. Men vi får begynne å trene (litt) markering, for den første brukte hun tid på å finne på det åpne jordet.

Så var det markeringsarbeid. Vi sto med hunden på et område med høyt gress, hvor hunden måtte forsere noen meter med buskas og opp en skråning for å hente markeringen. Skjult nedfall og ca. 50 meter lang. På forhånd hadde vi preparert to områder med nærsøk, som vi kunne sende på hvis hunden ble for het på markeringen. Lynx er av den oppfatning at hun aldri skal hente disse flyvende dummyene, så jeg valgte å sende henne ganske raskt, og hun dro rett ut, stoppet ved buskaset og så ut som et spørsmålstegn "mener du at jeg skal gjennom her?!?" Jeg sa eller gjorde ingenting, og etter et halv sekund banet hun seg vei gjennom, tok en liten bue i området der dummyen falt, og kom tilbake samme vei. Konklusjon: Trene på å forsere buskas, skjult nedfall og generelt markeringsarbeid. Jeg er redd for å få en for het hund med markeringstrening, men fikk mange uvurderlige tips for å kunne trene dette uten å bygge opp forventninger.

Tusen takk til en prima instruktør og en flott gjeng med utrolig flinke hunder for et topp kurs! Og ikke minst, tusen takk til Irene og Vito for det beste reisefølget og romkompiser på hytta! Lynx storkoste seg med å ha kjekke Vito helt for seg selv, både i bilburet og i hytta :) Vi har masse å trene på, og jeg storgleder meg til å ta fatt på neste steg med Lynx. Bilder fra kurset finnes her.

Det andre røntgenresultatet fra Emil/Pyssla-valpene er klart, og resultatet for Zelda var det beste man kunne ha håpet på!

Tidligere i høst hadde vi jaktinstruktør Heidi Kvan oppe hos oss for å holde en privatleksjon i jakt for Lynx, Vito og Jing. Vi var veldig fornøyde med Heidi og hennes treningsfilosofi, så da vi fikk nyss i at hun skulle holde jaktkurs for unghunder til helgen, var vi ikke sene om å melde interesse. I utgangspunktet var kriteriet for innpass på kurset at hunden skulle ha oppnådd 1. premie i BK, siden temaet er trening mot start i åpen klasse, men jeg la inn en søknad likevel. Forhåpentligvis mente Heidi at Lynx var god nok for å teoretisk sett kunne ta en 1. premie, for vi fikk plass!!! Så i morgen hiver jeg og Irene èn stykk jaktlabbe og èn stykk tollerfrøken i bilen og kjører til Stange for en trivelig helg med jakt i fokus.

The second x-ray result from the Emil/Pyssla-litter has returned, and could not be better! Zelda has HD A and ED 0!!! Congratulations to Jenny & Henke - quite a relief!

<----- Far og datter under godbitsøk :)

Kort oppsummering av uka:
Lynx = jakttrening, Emil = lydighetstrening.
For å utdype det litt mer, så står hyperraske opptak av vilt og apportering av store tunge dummyer på planen til den yngste. Helt utrolig hvor godt Sannas tips angående viltopptak lot seg overføre på Lynx. Lynx har alltid satt stor pris på vilt, men opptakene kunne med fordel bli mye raskere, og DET har vi i allefall lyktes med! Hun er også en liten tass, med liten munn, og derfor utfordrer jeg med tunge dummyer for tiden. Foruten terping på generell jakt, står selvkontroll, det å vente og å holde forventningene nede høyt i kurs. Sammen med Irene og Vito og Elisabeth & Fibi, fikk vi trent på dette tidligere i uka. Gulltrening som absolutt må gjentas! Og store sorte schäfertisper? Nei, de er bare morsomme potensielle lekekompiser synes Lynx :)

Med Emil går det framover på lydighetsfronten. Dirigering til ruta tok han raskt - så snart jeg hadde bestemt meg for hvilke tegn jeg ville bruke..! Det er en retrievereiers privilegium/forbannelse å begynne med dirigeringsøvelsene i Elite klasse.... Emil vet uhyre godt hva hånd ut til venstre betyr - det fungerer fint på "ruta", men hva med apportering med dirigering??? Der ligger apportbukkene noen meter bak og til siden for hunden, og da kan man jo ikke benytte seg av samme håndtegn som på jakt... *tenke, gruble, fundere* Tips mottas med takk!

Hundene har for øvrig vært særdeles heldige med min egen motivasjon for lengre turer for tiden, og har løpt milevis i skogen gjennom uka. Nå ligger de som verdens herligste kanelboller i hver sin seng..!

Flere av våre venner har vært i konkurranseringen den siste tiden. Vi vil spesielt gratulere en av mine personlige favoritter Salsa, som nå rettmessig kan sette NUCH foran navnet sitt, og Johanna & Jing som fikk opprykk til B-spor i dag i Sarpsborg! Gratulerer!
Vi er også helt over oss over Sida/Emil-sønnen Mufasa, som stilte på uoffisiell lydighetskonkurranse på onsdag, og fikk flotte 163,5/180 poeng og delt 1. plass!! Vi er utrolig stolte av dere, og gleder oss til fortsettelsen!

Emil har satt pelsen for vinteren, og beviset finnes her. Den er vel borte innen neste utstilling, hvis alt går som det pleier...

To make it short: Lynx = huntingpractice, Emil = obediencepractice. Both the dogs are making nice progress, and I am happy to enjoy their skills without any fuzz..! Everything seems to develop smoothly.
My motivation for long walks in the woods has payed off for the dogs, which have had several days of long runs in the forrest. Perhaps both my butt and the dogs` will get a nice lift within a few weeks ;)

Harejakt, elgjakt og skogsfugljakt - det har vært temaet for helgen.

I går prioriterte vi å slippe Mauser løs i skogen på elgjakt. Det ble tidlig i Mausers karriere klart at han hadde større evner innenfør løshundjakt enn som bandhund, men alt krever trening. Ingen los på første halvdel av dagen, og da meldingen tikket inn om at haren var skutt for Skott, som gikk i los med våre venn Tom på den andre siden av bekken, ble det til at vi valgte å vente til de kom ut av skogen med byttet før Mauser fikk en ny sjans senere på dagen (da ble det los, men av en sliten elghund..). Utrolig morsomt at det ble felt hare for Skott så tidlig i sesongen!

I dag hadde vi med oss Irene og Vito på skogsfugljakt kombinert med harejakt. Ikke noe vilt å skyte på i dag, men en utrolig trivelig tur likevel. Både Emil og Vito fikk gå jaktfot i 2,5 timer, og begge besto glatt utfordringen. Så selv med mangel på bytte, var det to fornøyde jenter som svingte seg hjemover etter endt jakt. Nå gjenstår det for Irene å ta jegerprøven før vi blir å finne i skogen hver eneste helg :)

Det første røntgenresultatet fra Emil/Pyssla-avkommene er nå kommet - Lowe er HD: A
og AA: 0!!! JIPPI!!!! Nå krysser vi fingrene for resten av gjengen også...

Vi har i dag dessuten mottatt fabelaktige nyheter fra Danmark og Grete og Emils datter Kia (straks 13 måneder). Kia og Grete startet på tollerbrugsprøve i dag og besto prøven! Og ikke nok med det: Kia ble også BESTE HUND blant 7 startende!! Gratulerer så masse til dere begge to! Jeg er sikker på vi kommer til å se mer av dere i jaktsammenheng framover!

Vi har vært så heldige å få tilsendt nye bilder av Emil og Sidas avkom Kia, Pumba og Nala. Utrolig gøy å se utviklingen fra valp til unghund hos alle sammen!

This weekend has been devoted to hunting. Mauser has been practicing elkhunt, Skott has done some nice work on the harehunt and today we were hunting mountainbirds with Irene and Vito. No game to make a shoot at today, but both the dogs got hours and hours of heelwork, which they did very well. So in spite of no food in the fridge today, there were two satisfied girls turning home afterwards.

Høsten har satt sitt preg på tilværelsen, og vinteren er såvisst i anmarsj. Men som den priviligerte arbeidsmaur og studine jeg er, har jeg masse fri på dagtid og kan heldigvis nyte godt av dagslyset likevel.

<---- Slik skal ikke en jaktfot se ut..!

For tiden er det jakt og fjellturer som står høyest på aktivitetslista. I tillegg får Lynx (som ikke får være med på jakt enda) terpe på detaljer i forhold til jakttrening. Hun har gjennomgående atfor stort fokus på øyekontakt med meg, og jeg står for tiden på kjøkkengulvet og kaster godis som hun kun får forsyne seg av hvis hun holder blikket festet på godbiten... Tenk at vi må trene på å IKKE ha kontakt?! Ja, ja... Kall det gjerne et luksusproblem.
Hun går som oftest alert og fint jaktfot, uten for mye fokus på meg, men straks vi stiller opp for å få en markering, viker hun blikket fra dummyen straks den har landet for å ta kontakt med meg. Og dummyen? Nei, DEN er jo ikke hennes uansett - i hennes øyne :)
Så treningen med å holde forventningene nede har fungert optimalt. Nesten for bra faktisk. Men heller den veien enn en hund som ikke er stille..! Mulig det er like greit å gjøre henne til lydighetshund på dette stadiet, siden fokuset er så INNMARI der... Aber nicht!

Emils avkom ligger ikke på latsiden for tiden. Meja fra Emil/Pyssla-kullet har gjennoført MH, og den første røntgingen i kullet er gjort.
Simba fra Emil/Sida-kullet er stadig i konkurransemodus, og debuterte på lydighetskonkurranse i dag. Han fikk en hederlig 2. plass med disse poengene: Tilgjengelighet: 10, Fellesdekk 8, Lineføring: 9, Fri ved fot: 9,5, Ligg under marsj: 10, Innkalling: 10, Stå under marsj: 0, Hopp over hinder: 0, Helhetsinntrykk: 9. Enten toppscore eller null altså..! Godt jobbet Kati! Nå når din bedre halvdel får snekret sammen et hopphinder, så skal du se det blir svung over hoppet også ;)

Nye bilder er lagt ut av Emil og Lynx i utvikling, og bilder fra jakta av Emil.

Besides hunting and mountaintrips, Lynx has gotten her share of huntingpractice. She is too focused on me, and I am actually training her to spend less time trying to get my attention... Obviously, we have a connection too good for hunting. She behaves more like an obedience dog. Let`s see what a little practice on that specific problem may lead to. The good thing is that she has no expectations what so ever, and sits silent and calm by my side.

Vi har hatt en fantastisk helg på Fosen. Denne gangen med kombinert andejakt og jaktkurs med Sanna Hallgren som instruktør. Til sammen 7 heldige ekvipasjer deltok på kurset - tre svarte labradorer, og fire røde tollere. Alle med ulik erfaring i sekken. Jeg valgte å stille med Lynx denne gangen. Dels fordi Emil skulle få muligheten til å delta på en heller aktiv andejakt, og dels fordi jeg ville ha en status på hvor jeg står med Lynx i forhold til jakten, og å få verdifulle råd i forhold til videre trening med henne.

Jeg er veldig godt fornøyd med begge rødpelsene. Lynx er utrolig följsam og rolig, men en reser på dirigeringsarbeid, og det spiller liten rolle hvor lange eller mange dirigeringsoppgaver man legger opp. Så nå er det, blant flere andre spennende detaljer, markeringstrening som står på programmet vårt. Hun har ingen som helst forventning til å skulle hente inn en markering (supert det!), og nå skal vi ta fatt på treningen med å la henne få feste blikket leeeenge på nedslaget, samt minnesmarkeringer. Jeg kan nesten ikke vente med å ta fatt på treningen, men nå skal hundene få ligge på lading et par dager først.

Tusen takk til alle kursdeltakerne Emma, Solveig, Johanna, Tuva, Judith og Berit og ikke minst Sanna for en perfekt helg med masse god lærdom, fantastisk mat og drikke og ikke minst den beste sosiale rammen man kan tenke seg! Jeg gleder meg til fortsettelsen i mai neste år!

Og resultat på andejakta ble det da også! Seks brystfilèter vil etter få dagers mørning bli puttet ned i fryseren sammen med sine "venner" fra forrige helg :D Bilder fra helga ligger her.

We have had a fantastic weekend at Fosen attending a huntingcourse with Sanna Hallgren as instructor. I started Lynx at the course during daytime, while hunting ducks with Emil in the evenings. The course gave me exactly what I wanted - lots of new ideas for my training with Lynx! Neither she nor Emil disappointed me. Lynx is just unbeatable in the blind work, so now our focus will be around the markings - among a lot of other things.

Mens vi hviler oss i form til kommende jaktkurshelg på Fosen for Lynx og andejakt for Emil, finner jeg det nødvendig med en liten ansiktsløftning på forsiden.

Emil/Sidakullets 1 årsdag har resultert i noen nye høyt verdsatte bilder av avkommet. De er lagt inn under de respektive sidene til Leon, Simba, Baloo, Mufasa og Kia. Også oppdatert Leons resultater på lydighetsbanen forrige helg :)

While we are resting ourselves in shape for the upcoming huntingcourse and duckhunt, I have found time to do a make-over on the front page.

Vår jakthelg på Fosen ble en fin opplevelse for både meg og Emil. Med gåsejakt fra tidlig morgen, via duejakt og til andejakt ved mørkets frambrudd, ble det fint lite tid til å kjede seg på campinghytta. Det ble felt fugl innen alle tre kategorier, og jeg er så fornøyd så førnøyd med Emil. Han ligger pent og pyntelig i skjul, men med sansene skjerpet når det skytes. Det ble skutt rikelig gjennom helgen. De første gangene ble det til at Emil pistret når hagla ble hevet til skudd, men i går og i dag har han vært roen selv, helt uten lyd. Øvelse gjør mester ser det ut til, også i passivitssituasjonen.

I går kveld hadde vi en særdeles vellykket andejakt, hvor det nesten haglet ender! Siden vi hadde med oss Emil, kunne vi jakte i et tilnærmet uframkommelig terreng med sumpmark og vann. Emil briljerte med et helt enestående bra arbeid da alle endene skulle hentes inn. I løpet av minutter hadde han hentet inn alt vilt på land og vann, og avlevert dem til meg med den største iver. Helt utrolig hvor effektiv han er, og beviser nok en gang hvor god han er i søksarbeid. Den eneste grunnen til at Emil ikke fikk sove i senga mi var at han var ubegripelig skitten etter jakta :)

Tusen takk til Bård og Roar som lot meg få innpass i deres jaktlige eskapader! Ikke bare har vi fått en fantastisk opplevelse med tilgang på masse vilt, men jeg har sugd til meg alt av lærdom og sitter igjen med langt mer kunnskap i forhold til jakt. Gutta satte nok like stor pris på Emils tilstedeværelse som meg, og vi er invitert tilbake for ny runde andejakt allerede neste helg - JIPPI!

Noen bilder fra jakta. Det blir ikke mange bilder når man prioriterer å skyte med hagle framfor fotoapparat...

Emils sønn Leon har gjort det skarpt i helgen. Han og Ann Sissel debuterte i lydighet klasse 1 og endte med 1. premie, opprykk til klasse 2 og dessuten klassevinnere av 16 ekvipasjer! Utrolig bra jobbet! Et rungende grattis fra oss, vi er kjempestolte og gleder oss til fortsettelsen!

Our weekend of hunting turned out to be a very nice experience for both Emil and me. We were hunting goose in the morning, then pigeons, and ducks in the evening. Emil did a lot of respectable work, but he amazed both me and my co-hunters on saturday evening at the duckhunt. There were a lot of ducks being shot. Emil did a splendid search through the field, covering the terrain totally and had no problems finding and bringing me the game. Within minutes he had brought back every fallen game. No wonder I was really proud of my little lad. Once more he proves to have a close to perfect search.
Emil would have been sleeping in my bed that night, except he was too dirty after the hunt...!

<------ Vi håper på en repetisjon av dette i helgen :)

De siste dagene har hundene fått vært hunder til gangs, og det innebærer lange turer i skogen i fullt firsprang i et fantastisk høstvær. De har langet innpå av de beste delene på innvollene av nyskutte elger, sporet rådyr og rev, og knuget seg både lenge og vel nedi de svarteste myrhull. Oh, lykke!

Nå er imidlertid alvoret i gang, og Emil og jeg forbereder oss på en helg med gås- og andejakt fra tidlig morgen og fram til dagslyset forsvinner. Jeg kan nesten ikke vente med å sitte stiv og frossen som en pinne, ute av stand til å skyte når sjansen byr seg grunnet hypotermi ;)
Vi har fått tilgang til ypperlige viltrike jaktmarker, så håpet om å returnere med en fjærkledd skapning eller flere er så absolutt til stede. Men litt flaks må man også ha... Det aller beste er likevel hyggen og spenningen, og å få bruke hunden sin til det den er avlet for (vel, i allefall hva rasen er avlet fram for..!). Tollingen blir veldig spennende, og jeg har enda ikke bestemt meg for om Lynx skal få æren av dèt oppdraget, eller om pålitelige, trygge Emil skal få ta seg av den biffen også.

Da gjenstår det bare å si SKITT JAKT!

Emil stilte igjen i lydighet klasse 3 i dag, og det for NM-domme Finn Terje Skyrud. Jeg visste at det ikke kom til å bli gitt poeng for oppmøte, men det viste seg å ikke være av betydning :)

Emil og jeg gikk vårt beste lydighetsprogram noensinne, og med 10 på helhetsinntrykk er følelsen ubeskrivelig bra! Ekstra trivelig var det å få høre at det er fantastisk å se en toller som holder så flott intensitet og fokus gjennom hele programmet. Det ble til sammen 286 poeng og en hederlig 1. premie. Dette blir den siste konkurransen vi stiller i klasse 3. Nå er det elite som gjelder framover. Emils kritikkskjema ligger her.

Vi kom, vi gikk, vi prøver igjen... Slik var dagen i går.

Dagen i lydighetsringen ble kort for vår del. Etter at Emil sniffet i gresset under fellesdekken, ble vi noget hardt straffet, og fikk faktisk null på den. Ikke at han verken "reiste seg eller forlot plassen sin mer enn tre ganger sin egen lengde" (som er kriteriet for å få null på øvelsen), men det er nå en gang dommeren som dømmer, og Emil lå langt fra perfekt. Og han som har ligget på en blank 10`er i hele sin lydighetskarriere... Etter den starten, trakk jeg oss fra resten av programmet, så vi heller kunne sitte og heie på våre mange treningskompiser som også skulle stille.
Med kaffe og vafler, til dels sol og mye godt arbeid (som gjerne kunne ha blitt bedre belønnet..!) ble skuffelse raskt snudd til trivsel. Både Lene med sin vorstehertispe Tasha, Trine med tollertispa Latira og Geir med Ricci gjorde masse bra! Og omsider fikk Rita og aussietispa Busy sin etterlengtede 1. premie i elite, og vant klassen gjorde de også! Utrolig bra program, hvor dommeren måtte vende seg mot publikum etter mannekengen for å si at "Dette er BRA, folkens!" For noen forbilder vi har. Herlig!

I dag møttes Lynx, Vito og Jing til jakttrening på Grønneset. Det ble en økt med linjetak i ulikt terreng og i ulike lengder og jaktfot i skogen med skudd. Vito og Jing gikk walk up, mens jeg og Lynx fant det mest fornuftig å holde oss litt på avstand fra denslags enda. Lynx sine linjetak var av en eller annen grunn ikke så snorrette i dag, men tro ikke i ett sekund at hun ikke løp direkte til området hvor dummyen lå - for dèt gjorde hun stilsikkert. Hun måtte bare ta en vending lik danskebåten før hun løp på linja mot området :) Vi får se neste gang om dette er noe som utkrystalliserer seg, eller om det bare var et eller annet i dag som gjorde at det ble slik.
Senere fikk jeg hjelp av Henrik til å trene fløyteinnkalling med Lynx. Henrik latet som han la ut en dummy i buskene, og Lynx fikk fri-kommando. Etter å ha lett etter dummyen en tid, blåste jeg innkallingssignal, hvorpå Lynx stupte ut av skogen og inn til meg. Flottings! Samme prosdyre ble gjort, med samme resultat i et annet område, og da var jeg godt fornøyd.

Til slutt skulle Vito få et par markeringer. Jeg ønsker ikke at Lynx bare skal sitte rett opp-og-ned og se på at andre gjør markeringsarbeid, så hun fikk gjøre nærsøk så lenge. Hun viser stor forståelse, og det flapper godt i nesevingene mens hun holder på.

I ettermiddag dro Stein Roar på hjortejakt, mens jeg og hundene dro ut i skogen og snuste opp en passe dunge av skogens gull:

Full sysselsetting for tiden, og timene går med til jakt- og lydighetstrening. Mandag hadde jeg planlagt "borte"-trening for Emil, i og med at det som utkrystalliserer seg i lydighetsringen for tiden er problemer med interessante dufter. Ikke i øvelsene når det skjer noe aktivt, men når han ligger og venter på fellesdekk og i ruta, og når han skal snappe med seg apporten ved apportering over hinder. Han har vært skikkelig "heldig" og fått apporten midt i tisseflekker på de to siste prøvene, noe som resulterer i dobbeltkommando og poengtrekk så klart. Alle poeng under 8 er rett og slett ikke godt nok, og da gjelder det å ta tak i problemene.

Emil skal i ilden allerede i helgen, men på mandag så vi oss bare nødt til å prioritere status på Jing i jaktprøvesituasjon. Johanna er heller ikke den som sliter med fritidsproblemer(!), og mandag var eneste dag vi kunne få til en slik økt. Emils treningsøkt ble derfor aller hastigst utført på gårdsplassen - men med finfine øvelser.
Det ble vel til at vi fant ut at Jing var akkurat der vi trodde hun var..! Et helt suverent feltsøk, men en anelse for motivert på skytter/kaster. Noen effektive treningstimer på dette området, og Jing er klar til start igjen! Vi gleder oss stort!

Tirsdag i øs-pøsende regnvær fikk Emil trening på bortebane med ruta, fri ved fot og avstandskommandering i fokus. Vi fikk uventet besøk av en svart elghundtispeunderveis, som så sitt snitt til å tisse ned hele området - FANTASTISK! Man skulle tro den hunden var tankeleser! Det var nettopp dette vi trengte! Og treningen? Emil overså helt og fullstendig luktene. Nå gjenstår å se om dette kan overføres til apellbanen på prøve, hvor han ikke stadig vekk får belønningen han er så fokusert på å få...

Lynx ble etter lydighetstreningen utfordret med et lite felt med vilt. Sjønt, utfordret og utfordret... Det går jo så det griner i grunn. Kråke, and og kanin kom inn som perler på en snor, og ble møysomt avlevert i hand i front. Vi haker av både vilthåndtering og søk for denne sesongen, og velger å holde fokus på grunntreningen framover.

I går fikk Emil "borte-trening" igjen. Denne gangen på Dragvoll med resten av gjengen. Det skulle vise seg at alle hadde tenkt det samme denne ettermiddagen, for der ble det holdt både valpekurs og apellmerkekurs :) Fine forstyrrelser - kanskje mest for valpene på valpekurset..!
På tapetet sto å kjøre Emil like hardt som i et program, og å utfordre han på "sniffe-fronten". Han har en herlig holdning til arbeid, som gjør at han klarer å holde fokus lenge lenge, heldigvis. Når det gjelder sniffingen, fikk jeg tips fra Emma om å belønne kort tid etter dekk og bli, i og med at de første to sekundene er de kritiske. Etter denne tiden ligger han på stedet hvil uten snusing og sniffing. Det ser ut til å fungere, så vi får se hva resultatet blir etter hvert.

Etter en times intensiv lydighetstrening ilte vi avsted til Hølonda for jakttrening med Irene og Vito. Dagens trening bød på dirigering og vilthåndtering. Jeg har ingenting å utsette på Lynx etter treningen. Hun går fint jaktfot, tar lange dirigeringer lett som bare dèt, plukker hva det skulle være av vilt og avleverer fint. Vito er bare en opplevelse å se i arbeid. Han har kommet seg mye siden jeg så han i vilttrening sist, men har fortsatt et noe anstrengt forhold til fiskeanda :) Men etter en yderst liten påminnelse i klartekst fra Irene om at hun forventer at han henter det han får beskjed om, kom også fiskeanda inn! Løsning!

I dag har jeg og Emil vært på vår siste "borte-trening" før helgens prøver. Ved fotballbanen med flere skoleklasser på Støren fikk vi de utfordringene vi trengte. Foruten ett tilbakefall av neseprøve-problematikken er jeg godt fornøyd med generalprøven. Emil er topp fokusert, og er han slik i morgen, kan det gå veien - til tross for en überstreng dommer...

Emils siste kritikk i LP-ringen for to uker siden er nå lagt ut her.

To make an all too long story short:

Årets vakreste eventyr (som det nå er blitt en kjent benevnelse på tollerlagkampen) er herved historie.
Det ble et vellykket arrangement, hvor jeg tror ingenting manglet eller var savnet. Nytt av året var en riktig så lun og hyggelig latrine var på plass i år...! Med Pondus som lesestoff og kongen på veggen, ble latrinen hyppig besøkt av både nødne og nysgjerrige ;) Men nok do-prat.

Fredag ble det hyggelig sosial samling med litt informasjon, og mye livskvalitet på burk og kartong, og pizza. Fakler og tivoli-lys ga den rette atmosfæren til et herlig selskap. Tollerfolk er bare i en helt spesiell liga hva gjelder trivsel og samvær!

Lørdag startet tradisjonen tro med dirigerings- og markeringsarbeid. Etter som pressen hadde meldt sin ankomst litt senere på dagen, startet vi med dirigering, slik at tv-teamet kunne få filme det spesielle med tolleren - nemlig tollingen, etter lunsj. Vel, det måtte ha dukket opp noen sabla gode nyheter et annet sted i Melhus, for kamerateamet glimret med sitt fravær - Trønderbladet likeså... Synd for dem ;) Mange skuelystne møtte imidlertid opp, noe som var kjempehyggelig!

Dirigeringsoppgaven var også denne gangen utfordrende for mange. Den "lette" lå på skrå ned en slak bakke, over noen tuer og endte ved et tre. Det var mye vind på lørdag, og dette gjorde at mange hunder ville løpe laaaaaaangt til høyre for dummyen, gjerne med et innlagt bad i bekken like ved, eller en ekstra runde ut på mye. Men det var flere som løp rett på dummyen også, eller helt riktig i vind på dummyen, og de fleste fikk den inn på et eller annet tidspunkt.
Den "vanskelige" dirigeringen skulle vise seg å være minst like utfordrende, og bare to hunder endte med å hente hjem den - deriblant Emil. Dummyen lå ute på ca. 75 meter, som i og for seg ikke er så langt.
Men når man starter som siste hund, slik Emil gjorde, og det hadde dannet seg noen rimelig klare "gater" på helt feil område, så hjelper det ikke på at man i tillegg må dirigere hunden rett over området der den "lette" oppgaven var lagt og deretter over en bekk til et område omtrent uten fert. Jeg forsøkte først å bruke vinden, slik at Emil skulle få hjelp av den, og den første utsendelsen så ut til å skulle lykkes optimalt. Jeg fikk han først ut på den riktige dybden på første utsendelse (flink gutt!), og blåste stopp (han satte seg - flink gutt igjen!), og slo arma ut til venstre mot dummyen. Emil tok signalet og løp til venstre, men gikk klar av dummyen med bare noen meter da han ikke løp direkte til venstre, men lett på skrå nedover og til venstre i hellingen som dummyen lå i... Og slik som vinden blåste var det bare å begynne på nytt da han igjen krysset bekken på feil side. Etter et par nye forsøk på å dirigere han inn på dummyen, fant jeg det best å kalle han inn igjen. Tanken var nå å sende han direkte gjennom det fullstendig herjede og velbrukte og uttissede området som alle hadde vært i (og som jeg hadde forsøkt å unngå ved første forsøk), og satse på at han ville løpe rett gjennom uten å bry seg om slike spennende detaljer. Som sagt, så gjort - og Emil fikk ferten av dummyen fra kanskje 20 meter, og fulgte den fint opp - kom ilende hjem og avleverte. Yes! Så enkelt kan det gjøres. Ikke så elegant start på dirigeringsarbeidet altså, men finfin linje rett ut på riktig dybde gang nummer to, og dummyen kom jo inn :) Ekstra morsomt var det at alle jublet med hverandre da dummyen omsider ble bragt hjem. Hvilken herlig innstilning! Konkurrenter men "på lag" likevel!

Ekstra gøy var det at hele laget lyktes så bra på dirigeringen. Både Ravi og Tyra er rimelig ferske i faget, men sammen med Kathrine og Vigdis flesket de til med å hente inn dummyene uten for mange krumspring. Og som siste lag, hvor over 20 hunder har løpt villmann i området først, skal dere være kjempestolte av dere selv og hundene deres! Det er jeg! Begynte helt ærlig nesten å grine...

Etter lunsj med grillede pølser, nykokt bålkaffe, nystekte bålvafler og altfor mye kake, braket det løs med tolling. Herregud, så mye bra arbeid! Helt herlig å se så mange tollere med nydelig jaktfot og leken tolling - og alle som èn var heeeelt stille under vannmarkeringen. Ravi og Kathrine var ikke dårligere enn resten, og ble belønnet med hele 19 poeng av 20 mulige.

Resten av laget skulle så gjøre markeringsarbeid. En vanskelig og en lett oppgave her også. Tyra og Vigdis gikk for den lette, og fullførte med stil. Både Artemis og Emil gikk for den vanskelige, og også de fikk topp score på sine oppgaver. Det er vel unødvendig å si at fellesskapet i laget var på topp etter dagens utfordringer - maks poengsum for alle på laget og ledelse sammenlagt! Spesielt glad blir man jo på "ferskisenes" vegne.

Et par korte timer senere satt 40 tollerentusiaster og hygget seg under kveldens middag og loddtrekning. Den splitter nye og oppdaterte "Gullanden" ble avduket, til stor jubel og entusiasme. Det skal ikke mye til for å innse at det var på tide med en ny og bedre utgave av den gamle - som i utgangspunktet var laget som en ren gimmick, malt med feil type lakk og full av klisne fingermerker i lakken sin. Den nye er laget av en kunstner (som tok seg NOEN kunstneriske friheter...!), og kostet en smule mer enn den gamle badeanda - og ser utrolig fancy ut. Vi håper på stor konkurranse omkring å vinne denne anda i årene som kommer :)

Søndag var 28 ekvipasjer klare for kamp, og først ut var førerkonkurransen, som i år viste seg å være svært aktuell i forhold til at det er jakthunder vi trener, nemlig skyting av and! Riktignok med luftgevær på andeblink, men likevel :) Vi kom ganske så anstendig ut av det, med delt 3. plass, og ledet også etter dette.
Så var det feltsøk. Utvilsomt veldig underholdende, og som publikum blir man bare helt revet med. Så revet med faktisk, at man får beskjed om å dempe seg noe fra den sosialt sprekeste og mest snakkesalige av alle i tollerkretsen ;) Du er herlig, Nina!
Laget vårt har trøblet mye med feltsøktreningen, mye fordi Tyra har hatt løpetid i opptrappingen til lagkampen, og vi har to gutter på laget... Mine heller lave forhåpninger ble imidlertid gjort til skamme. Til tider løp det fire tollere rundt i feltet, uten snev av å bry seg om hverandre. Helt utrolig! Unge og urutinerte Tyra hentet like greit hjem selveste GULLDUMMYEN og en bitteliten rød dummy som ingen hadde snust fram før henne! Imponerende gjort av den lille jenta! Ravi fikk ikke helt dreisen på søket i dag, men likevel endte vi med 14 dummyer, og delt 1. plass hva gjelder dummyantall med "Nidaros Hot Dogs" (Trøndere det også). Fornøyd med Emils prestasjon var jeg også. Han var både lydhør og effektiv og søkte dypt. Helt i henhold til mine forventninger :)

Spenningen var stor i tiden før premieutdelingen. Først ble fire priser delt ut til "Dommerens favoritt", "Beste tollinghund", "Beste jakthund" og "Mest badeglade". Dommerens favoritt ble Vixen, som til tross for sin unge alder viser utrolig gode takter. Tollingen hennes var bare helt fantastisk - og rett fra hjertet! Beste tollinghund ble Krutt, som gjorde en tilnærmet perfekt opptreden. Mest badeglade tror jeg ble Arja fra Mjøstollerne (beklager hvis det ikke stemmer helt!). Min konsentrasjon forsvant i det Emil ble titulert "Beste jakthund", som den hunden som dommeren mente ville egne seg best på jakt blant hundene. Må innrømme jeg ble litt stolt da.
Omsider sto vårt lag igjen på toppen av tabellen. Utrolig gøy å vinne, men mest av alt var jeg kjempeglad på Ravi og Kathrine og Tyra og Vigdis sine vegne. Unge, uerfarne men svært talentfulle tollere, som jeg håper vil fortsette å trene jakt. Formålet med lagkampen er jo først og fremst rekruttering, og med den filosofien som eksisterer nå, med stor entusiasme og jubel fra alle når noen lykkes med hunden sin, så håper jeg at de som er ferske i "gamet" synes dette er en positiv opplevelse som gir mersmak.

Tusen takk til alle drifige medhjelpere og dommer Marie Israelsson, og ikke minst alle deltakerne, som gjorde sitt til at dette ble en uforglemmelig helg!

Og dessuten: Gratulerer til mine lagkamerater Gøril og Artemis, Kathrine og Ravi og Vigdis og Tyra, samt Emma og Peik og Solveig og Lotta som alle besto kvalifiseringsprøven i jakt i ettermiddag!! "Verden for deres føtter...!"